FORUM

ARRANGEMENTER

Quizkalenderen 2018 Finn din pubquiz Norgescupen

QUIZ-STOFF

Diverse quizer QuizDan QM Podcaster Internasjonal quiz Quizlenker Dette bør du kunne

MESTERSKAP

EM VM NM Nordisk Norway Open Rankinglister Analyser og tabeller

OM NQF

Medlemskap Styret Hvem og hva er NQF? Kontakt oss Formelt

Quizmasteren 2

Av Tore Dahl

Denne spalten vil nødvendigvis bli noe sporadisk, men med flid og lykte (hvis det heter det) bør det kunne bli flere. Spalten skal jo handle om quiz-relevante saker, og skrevet ut fra et quiz-teoretisk synspunkt. Jeg vil ikke si quiz-faglig. Quiz er ikke et fag. Ikke langrenn heller, selv om det finnes lærere i teknikk, smøring og eksperter på utstyr. Vel, kanskje det er er fag likevel. Idrett har i alle fall blitt det, av nødvendighet for å kunne hevde seg, men de enkelte øvelser kan vel man vel fortsatt kalle disipliner, innenfor faget. Da vil jeg kanskje kalle quiz for en disiplin, innenfor faget spill. Nok av det.

Et formål med denne spalten er å også fokusere på det som for min del har blitt en tese i hva som utgjør en god quiz, for meg personlig. Og det er noe som har blitt sagt om hva god litteratur bør kunne gjøre – Teach and delight. Altså, man bør kunne underholde og opplyse samtidig. Hvis man bare blir servert planker som alle klarer hver gang, blir det kjedelig. Hvis man får en haug med umulige spørsmål er det heller ikke så gøy, det må være en mellomting her. Men det er noen finere moment her også. Et vanskelig spørsmål bør ha noe ved seg. Hvis deltagerne får et spørsmål de er sjanseløse på, men finner essensen i det så interessant at de går hjem etterpå og slår det opp, og leser om det man spurte om, så har man oppnådd noe likevel. Teach and delight. Så gjelder det ikke å overdosere, for mye super-interessante ting, så blir det bare en grøt. Man skal utfordre, og sende av gårde en jevn strøm av henghøyende epler som lagene skal prøve å fange. De bør ikke kunne få tak i alle sammen, og det bør heller ikke være slik at flesteparten går så høyt over hodet på dem at de går lei. Men noen få gullepler, som de ikke får tak i men skjønner at smakte bra, det bør det kunne være.

Først vil jeg ta for meg et aspekt i lagquiz som har en del moment ved seg, som langt fra er klare, ei heller kanskje så viktige, men som kan være interessante. Utdelingsoppgaver. De kan omfatte så mangt, fra smaksprøver lagene skal gjette på hva er, til rene matteoppgaver, og i England også praktiske oppgaver. I så måte blir den jo ikke akkurat utdelt, men like fullt er det en oppgave som er annerledes enn det man vanligvis serveres, nemlig spørsmål som leses opp, ett for ett.

Det vanligste er nok å utdele ut ark til lagene, med spørsmål i form av bildeoppgaver, ord-oppgaver, rene kryssord eller andre saker som egner seg for å bli studert over tid. Det må være poenget med dem, hvis man likevel kunne vist det på skjerm, kan man jo gjøre det. Men selv med skjermer tilgjengelig ville det være i overkant slemt å vise en kryssordsoppgave i noen få sekunder, før man gikk videre til neste spørsmål. Derimot bilder kan det være et poeng i å dele ut på papir. Det går fint å vise et maleri på en skjerm som et spørsmål, men hvis man gjerne vil fremme kunstinnholdet litt og ha kanskje 5-6, så lar det seg vanskelig gjøre. Og det er også en del steder man ikke benytter skjerm, og da kan utdelingsoppgaver være en kjærkommen variasjon for lagene.

Så til type oppgaver, la oss starte med bilde-oppgaver. Malerier er en fin ting, fordi man ofte trenger litt tid til å vurdere periode, stil og potensielle konkurrerende alternativer til hvem det kan være som har malt det. Her ville jeg kanskje tatt med 6 bilder, og fordelt dem på 2 relativt enkle, 2 middels vanskelige, og 2 ganske vanskelige. Det er meningsløst å ta 6 enkle bilder, synes jeg, fordi de lagene som ikke kan noe om kunst og heller ikke er interessert i den slags, antagelig ikke klarer noe særlig likevel, mens de flinke lagene som faktisk vil sette pris på å få noe så sjeldent som et skikkelig kunstspørsmål, vil bli skuffet og kjede seg etter å bare ha brukt de 12 sekundene det tar å skrive ned kunstnernes navn. Og i stedet for å sette pris på at QM serverte dem noe utenom det vanlige, kan det snu seg til harme og irritasjon over at vedkommende ikke gjorde en bedre jobb, når man først gikk til dette skritt. Så litt av hvert. Og særlig når det er et spesialtema er det viktig å faktisk gi litt til spesialistene, synes jeg. Det krever sitt av QM og spørsmålslager, men den sjansen får man ta, og heller konsultere spesialister som ikke skal delta, for å sikre kvaliteten. Et annet poeng med å ha spenn i vanskelighetsgraden oppover, er at det tar litt tid å lage bildespørsmål, og plassere dem på ark i printmodus slik at det ser litt forseggjort ut. Hvis så deltagerne bruker bare litt mer tid på å skrive alle svarene enn det tok å skrive ut ett enkelt spørsmålssett, ja da er det vel ikke så mye poeng. Det er også en grunn til at man ikke bør dele ut rene skriftlige spørsmål på ark. Det blir kjedelig for lagene da. 50 spørsmål utskrevet og utdelt, tar det for et lag kanskje 10 minutter å besvare. 50 spørsmål opplest, ett og ett, tar kanskje 2 timer. Mye mer underholding for pengene. Man er jo ute for å ha det litt gøy, ikke for å komme fortest mulig hjem.

Andre typer bildespørsmål: Kjendiser er fint. Her kan man virkelig ta steget ut, og fordele etter kategori, og servere 6 idrettsfolk, 6 forfattere, 6 band eller artister, 6 politikere, 6 skuespillere, og så videre. Fine, brede kategorier, og noen for en hver. Derimot 6 deltagere fra Paradise Hotel blir i smaleste laget. Hvis temaet blir smalt nok, blir det fort et enten-eller spørsmål, noe man skal passe seg på i flerpoengs-oppgaver. Alle spørsmål er jo potensielt enten-eller. Enten kan man det, eller så kan man det ikke. I siste tilfelle er det ofte mulig å gjette svaret likevel, men så lenge man ikke deler ut halvpoeng, så er det enten – eller. Likevel, på flerpoengsoppgaver bør det ikke være slik i samme grad. Det bør ikke være slik at som lag får man enten 0 poeng eller 6 på en temaoppgave. Ideelt sett er det spredning i fordelingen av score også her, akkurat som ellers i quizen. De gode lagene scorer mer enn de nest beste, og så videre, jevnt over. Men så kan det være slik at de nest beste eller tredje beste lagene, har en forse i akkurat dette temaet man spør om, og det er jo bare fint, får så blir det en litt ukjent variabel som bidrar til å gi sjanser til å nå til topps en gang i blant for disse lagene. Over tid vil de beste likevel være best, men det fint kunne få beholde troa og muligheten til en gang i blant å jekke dem ned fra pidestallen. Hvis det heter det. :)

Så til poenggivningen. Den har også en del å si, og bør faktisk kunne variere, etter min mening. I prinsipp synes jeg at et svar på et spørsmål skal være verdt ett poeng, hverken mer eller mindre. Jeg er ikke noen stor tilhenger av såkalte raketter, med poenggivning etter vanskelighetsgrad, typisk tre-trinns raketter. En grunn er det prinsipielle ved at et spørsmål bør være lik ett poeng, uansett hvor vanskelig det er. Man kan argumentere med at fordi det er vanskeligere, så bør det også være verdt mer poeng. Men hvorfor det, egentlig? La oss tenke oss til at to lag har lik score i en quiz, men det ene laget har klart et vanskelig spørsmål som det eneste laget i puben. Bør de da belønnes mer for det? Tja, hvis scoren er lik, så betyr jo det at de bommet på et enklere spørsmål som flere andre lag hadde, så hvorfor ikke straffe dem tilsvarende for dette hullet? Og det blir de jo, i praksis, ved 1 poeng for 1 svar. Man belønnes for et man kan, og straffes for det man ikke kan. Et veldig enkelt og greit prinsipp synes jeg. Man får uansett betalt for å klare ting ingen andre klarer, og derfor er det ikke noen spesielt god grunn til å belønne dem enda mer, annet enn ved å kanskje berømme dem med heder og ære. Solopoeng er stilig, men hvis det at man scorer vanskelige spørsmålspoeng ikke alene er nok til at man vinner quizen, så betyr det at man har svakheter som på sett og vis veier opp for styrkene man besitter, og summa sumarum er man ikke bedre enn det man faktisk er.

Derfor(!), øh, argumentrekken forsvant litt på veien, det skal sies. Det ville si er at hvis man serverer et oppgavesett med 6 malerier, så bør ikke denne være verdt 6 poeng, med mindre man også serverer en rekke andre 6-bildesoppgaver, altså 6 kjendiser, 6 filmplakater, 6 veiskilt osv. Dette for å balansere sneverheten og skjevheten som fort kan oppstå hvis man deler ut så mange som 6 poeng om et enkelt tema. Man kan fortsatt ha en enkelt oppgave som 6 malerier og ingen andre bildespørsmål, men da bør man vurdere å redusere poengverdien. Det mener jeg man faktisk kan gjøre. Det er nok litt motstridende å argumentere MOT å øke poengverdien for ett enkelt spørsmål, for så i neste øyeblikk å argumentere FOR å redusere den, men det er grunner til det. Og hovedgrunnen er å redusere åpenbare skjevheter. Dette går litt på psykologi, fordi det ofte kan oppleves urettferdig og tilfeldig hvis en konkurrent får ekstra betalt i form av såkalte følgespørsmål. Et temaspørsmål er ikke nødvendigvis et følgespørsmål, men det kan oppleves som en forfordeling likevel, hvis temaet er smalt nok. Kunst er ikke like smalt som Paradise Hotel, men såpass smalt at man nok ikke bør dele ut 6 poeng for 6 malerier, MED MINDRE det også finnes flere andre litt smale bildesett, som balanserer tematikken. Likevel er kanskje 6 poeng for mye, og det er bedre å beholde antallet spørsmål men reduserer verdien av dem, for eksempel med 1 poeng for to eller tre riktige, 2 poeng for fire eller fem, og 3 poeng for alle seks. Eller redusere antall bilder, til tre eller fire, og gi full score, 3 eller 4 poeng.

I en hvilket som helst lagquiz vil man ofte finne det samme: De lag som leder etter første omgang, ønsker gjerne dampende enkle spørsmål i andre omgang, slik at de kan sikre inn seieren. Lag som ligger bak ønsker gjerne vriene spørsmål i temaer de er gode på, presumptivt mye bedre enn konkurrenten, for slik har de sin beste sjanse til å ta igjen og gå forbi lederlaget. Som QM bør du ta hensyn til dette momentet. Men ikke i form av kowtowing* til topplagene, de andre lagene skal også ha sitt, altså de som er uten sjanse til å vinne. Men som jeg har stresset før, et par hensyn kan man ta. Man bør ikke gjøre det som presumptivt lederlaget ønsker, og bare servere buljongspørsmål, altså tynn suppe. Det må være noen skikkelige nøtter (nøttesuppe!), og gjerne også litt shaky spørsmål, hvor deltagerne har et basseng av mulige svar, men ikke egentlig vet hva de skal velge. For eksempel cocktailspørsmål kan være slike. De fleste deltagere kan navnet på haugevis av drinker, uten å nødvendigvis å vite nøyaktiv hva de består av. Men man må ha flere slike spørsmålsvarianter å ta av, spør man om cocktails hver eneste uke, blir det fort forutsigbart. Så det gjelder å være kreativ og pønske ut ulike varianter av «shaky» spørsmål. Lett er det ikke, tar gjerne innspill i mulige varianter. Men hvis man har muligheten, så plasser de potensielt shaky spørsmålene i andre omgang, for å røske opp litt og skape usikkerhet om utfallet. Den gyldne lagquiz-regel gjelder likevel: Over tid er de beste lagene best, uansett hva man kaster mot dem. De tilpasser seg, nemlig. Og stiller du Paradise Hotel-spørsmål ukentlig, så vil de raskt beherske dette og, selv om de hater det som nøkken. Hvis det er det som kreves, ja, så leverer de det.

Men selv når man leder kan man selvsagt ha glede av vanskelige spørsmål. Noe av dette opplevde jeg selv forrige fredag, da vi ledet quizen på O’Reillys etter første omgang, med den utmerkede QuizMaster Bjørn Revil som forretter. Vår knappe ledelse på 1 poeng etter første omgang ville vil selvsagt gjerne beholde, så da spørsmålet om hvem som var som døde i 1814 og regnes som «det moderne sirkus far» ble vi ganske satt ut. Vi ante ikke dette, hadde ikke noe forslag en gang. Men det spørsmålet var interessant! Svaret finner du her

En annen ting man kanskje bør passe litt på, er å ikke ha vesentlig færre poeng utdelt i andre omgang i forhold til første. Heller omvendt, for å bevare usikkerheten om utfallet lengst mulig. Dette er rent spillteknisk. Noe av grunnen til at Trivial Pursuit var så vellykket, var at det ikke var et hardcore spill, hvor de beste alltid var best, hver gang. Det var fullt mulig å vinne med færre korrekt besvarte svar enn en annen deltager. Vanskeligere da, men fullt mulig. Hvis spillet er tidlig avgjort, blir det kjedelig å spille nemlig. Og i pubquiz har vi å gjøre med spilldeltagere, først og fremst. Og denne usikkerheten om utfallet til slutt gjelder ikke bare i toppen, for lenger ned på resultatslista har man ofte lag som har en konkurrent på sitt nivå, som de kniver med. For dem kan det ligge like mye prestisje i å slå dette laget, som det gjør for de 2-3-4 topplagene i å ta hjem seieren. Så behold usikkeheten utover i quizen, det gjør det også mye mer spennende for deltagerne. Ikke så behagelig bestandig kanskje, men spill skal være spennende, det ligger litt i ordets betydning. Og dessuten gjelder så klart i begge omganger: Teach and delight!

* Kowtow

QM 1