FORUM

ARRANGEMENTER

Quizkalenderen 2018 Finn din pubquiz Norgescupen

QUIZ-STOFF

Diverse quizer QuizDan QM Podcaster Internasjonal quiz Quizlenker Dette bør du kunne

MESTERSKAP

EM VM NM Nordisk Norway Open Rankinglister Analyser og tabeller

OM NQF

Medlemskap Styret Hvem og hva er NQF? Kontakt oss Formelt

Quizmasteren 1

Av Tore Dahl

Vi starter i dag en ny spalte, som vil handle om trivielle ting (naturlig nok), smått og stort og quiz-relevant eller irrelevant. Kanskje kommer det noen tips, kanskje noe interessante quiziosa og tidbits. Og selvsagt noen spørsmål. Hva er et godt spørsmål? Det i seg selv er et spørsmål, om enn kanskje ikke så godt. Svaret er vel at det er relativt, subjektivt for spørsmålssvareren, som det er for spørsmålslageren. For noen deltagere er gode spørsmål de de klarer, og dårlige spørsmål de de ikke klarer. Dette er et relativt snevert kvalitetsmål, og heller ikke et veldig bra et. Etter en stund er det trolig at en slik oppfatning vil endres. For eksempel etter et par tusen spørsmål av typen «Hva er hovedstaden i Norge?*» «Hvem er konge i Norge?»* og «Hvordan staves ‘Hordaland’?»*, får man kanskje apetitt for litt mer utfordrende saker. For å bekjempe quizittis, bør man krydre utvalget med noen virkelige harde nøtter fra tid til annen.

*Oslo
*Harald V
*H-O-R-D-A-L-A-N-D

Uansett, det er ulike mål. For meg personlig er de gode spørsmålene ofte de jeg ikke kunne svare på, men hvor jeg fant svaret umåtelig interessant. For eksempel i EM, hvor det norske landslaget ved Harald Aastorp maktet å lirke frem svaret «Fetterman» på et ganske langt spørsmål om en amerikansk hæravdeling og dens leder. Denne offiseren ble lokket i en felle på Custer-vis og massakrert. Selve spørsmålet var som en lang historisk anekdote som ble avsluttet med det prosaiske spørsmålsleddet «Who was this idiot?»

For meg var dette et bra spørsmål, jeg hadde aldri hørt om fyren, men har siden lest litt om affæren, kjent da hendig nok som «The Fetterman massacre», og som fant sted under Red Clouds War. Og her lærer man om assosierte hendelser som at Red Cloud var den eneste (den eneste!) indianerleder som sluttet fred med de amerikanske myndigheter, som VINNER av en krig mot USA. Og sånn er det ved å utføre research av slike spørsmål som man da ikke har klart, at man kan lære ting som kan resultere i nye, forhåpentligvis gode spørsmål, som man kan stille andre. Noen av disse vil kunne dukke opp i Norway Open i mars. Der vil det kunne dukke opp spørsmål som er vanskelige, veldig få (om noen) vil muligens klare disse, men temaet er da forhåpentligvis såpass interessant at flere vil ønske å vite mer om det, og som kanskje også kan inspirere til research igjen. I tillegg, når det nå i år i Norway Open vil være om lag en fjerdedel av spørsmålsmengden som er antatt vesentlig vanskeligere enn resten, vil prestasjonen føles desto større hvis man lykkes i å prikke noen av dem. Og gjør man det ikke er det ingen skam.

Tilbake til gode og dårlige spørsmål. Vi har også tilfeller hvor spørsmålet kan være bra, men svaret suger. Ikke fordi det er feil nødvendigvis, men det er for løst i fisken. Den slags «lutefiskspørsmål» oppstår ironisk nok ofte i kjølvannet av spørsmål hvor spørsmålslager har slengt inn «svar presist» etter selve spørsmålet. Her bør ofte varsellampene ringe, for hvor presist er presist nok? Det som er opplagt for quizmaster er sjelden like opplagt for en hel forsamling, så i mange tilfeller ville det være betimelig å lede deltagerne ytterligere på vei. For eksempel hvis man i utgangspunktet hadde et svar som besto av flere delsvar, så kanskje man kunne redusere svarmengden ved å oppgi noen av disse i spørsmålet. For å ta et ikke alt for vanskelig eksempel: Hva består pesto av? Presist svar.

Vel, okei, det tilforlatelig nok, man kommer raskt frem til i alle fall tre-fire viktige ingredienser, men er det flere? Kan man utelate en eller flere og likevel få poeng? Hva hvis man har med ingredienser som ikke er vanlige? Eller kan man løse problemet ved å utdype i spørsmålet: Pesto består vanligvis av basilikum, olivenolje, pinjekjerner og hvitløk, i tillegg til hvilken ost? Men her kan det igjen oppstå problemer ved at det i noen oppskrifter står at man kan bruke parmesan ELLER Romano-ost. Da bør vel begge godtas? Nja, fortsatt er parmesan klart vanligst, etter hva jeg kan se. Men det er i oppskrifter, så hva så med ferdigprodusert vare? Her bruker kanskje produsentene billigere varianter, som Grana Padano. Noen deltagere vil også komme opp til quizmaster og hevde at DE alltid lager pesto med lakris og gammelost og at det er det som er mest vanlig i Bykle, landets fremste pesto-kommune. Slikt kan man normalt bare overse, vi er ikke interessert i ekstremtilfellene med mindre det spørres om det. At noen hårdnakket hevder å ha observert bjørn helt øverst oppe inne i Holmenkolltårnet betyr ikke at den er vanlig der. Men slike innvendinger kan også ofte sikre mot ved å slenge på dekninger som «vanligvis» og «normalt». Men man bør ha dekning for det også så klart, og det kan i blant være vanskelig å bevise.

Hvis presisjonen i svaret fordrer en hel setning er det kanskje heller ikke en optimal formulering av spørsmålet. Det kan sikkert være tilfeller hvor dette er ok, men ideelt sett bør svaret bestå at et ord eller to, som er fulldekkende. Hvis svaret fordrer at man må forklare og legge ut om hva som ligger i det, og det like gjerne kunne stått «Drøft» i stedet for «Presist svar», er man muligens på ville veier. Ikke minst fordi det kan vanskeliggjøre selve rettingen betydelig. Prøv da heller å file på spørsmålet, utdype det, slik at man kan svare med et ord eller to. Men ikke glem å gjøre spørsmålet presist nok. «Hvor lever elefanten?» er ikke en god formulering. Er svaret Afrika og India? Nagasaki? På bakken? I skogen? På savannen? Uganda? På sirkus? I gode og onde dager? I Bykle? Det er vanskelig å finne et sikkert nok spørsmål i mange tilfeller, men ofte kan man gjøre det på bekostning av vanskelighetsgraden. For eksempel, «Finnes den asiatiske elefanten, også kalt indisk elefant, normalt utenfor India?» kan man spørre om. Da er det plutselig et 50/50-spørsmål, men det er i alle fall enkelt å forsvare svaret, noe som ville vært betydelig vanskeligere hvis man ba om hvilke land. Spesielt siden kilder som Wikipedia-artikkelen opplyser at den er en truet dyreart, og at det finnes mellom «41410 og 52345» individer i vill tilstand. Det var et relativt stort spenn med ytterst presise grenser vil jeg si. Hvordan har man kommet frem til dette absurde intervallet? «Jo», sier Knotolf Bukspytten, elefantekspert fra Bykle: «På tirsdag, i Asia, talte vi 41410 stykker, mens på onsdag, i Asia, talte vi 52345. Ergo må det riktige tallet være et sted i mellom». Stands to reason. Eller? Kildekritikk er viktig i quiz-sammenheng og, og det er helt umulig å gå god for slike tall.

Men det var dette med presist svar da. Ideelt sett blir spørsmålet antagelig bedre, hvis man formulerer spørsmålet på en slik måte at det ikke er tvil om presisjonsnivået. Deltagerne har som oftest nok med å komme frem til et plausibelt svar, og hvis presisjonen er innbakt i spørsmålet på en slik måte at man slipper å gjette på den, har man antagelig kommet langt på vei i å formulere et godt spørsmål.

Vi kommer tilbake til flere quiztekniske forhold i neste nummer.