FORUM

ARRANGEMENTER

Finn din pubquiz Norgescupen

QUIZ-STOFF

Diverse quizer QuizDan QM Podcaster Internasjonal quiz Quizlenker

MESTERSKAP

EM, OL og UQC VM NM Nordisk Norway Open Analyser og tabeller

OM NQF

Medlemskap Styret Hvem og hva er NQF? Kontakt oss Formelt

Musikkquiz – en anbefaling

Etter å ha vært på noen musikkquizer opp gjennom tiden, har jeg tenkt å dele litt erfaringer og tanker omkring hvordan man best kan sette sammen en slik quiz. Forhåpentlig en som kan ha potensiale til å appellere til mer enn et lite og sært segment av deltagermassen, noe som enkelte tenderer for sterkt mot, synes jeg, etter å ha hørt en del musikkquizer av svært varierende kaliber de siste par årene.

Kill your darlings
Veldig mange førstegangs musikkquizmastere later til å se på det å lage musikkquiz som en ypperlig anledning til å formidle sin egen (antatt) fortreffelige musikksmak. Dette kan være en feil tilnærming, for å si det forsiktig. Ofte vil det store flertall være fullstendig upåvirket av denne misjoneringen. I tillegg risikerer man at de også vil kunne få en forsterket oppfatning av at du som musikkquizmaster er mer eller mindre uegnet til oppgaven, og det var vel ikke det du først og fremst ønsket å oppnå.

Det betyr ikke at det er helt utelukket å mikse inn et favorittkutt eller to, men la ikke samlingen din være TEMA for quizen. Og styr unna det mest obskure. Hvis man på død og liv ønsker at den ene spesielle låta bare MÅ deltagerne få høre, så spill den som ventemusikk mens man venter på resultatene eller noe.

Ei heller er det en særlig god idé å fordømme materiale man selv akkurat har spilt, for å «tekkes» undermålerne der ute som ikke vet bedre enn du selv, der du i din opphøyde posisjon øser ut av musikkvisdommen din. Vis respekt også for de tingene du selv ikke liker. Det er nemlig garantert noen av deltagerne som har diametralt motsatt oppfatning av din når det kommer til en bestemt låts kvalitet, og selv om du har mikrofonen, er det en god grunn nok til å fornærme dem som har kommet dit ene og alene for å hygge seg med noen øl og uttesting av musikkunnskap? Hvis svaret ditt fortsatt er et høylydt JA, vel, deg om det. Jeg spår en kort og vanskelig karriere som musikkquizmaster.

Variasjon
Sørg for å dekke også de områdene du også selv ikke har noe dypere forhold til. Det betyr ikke nødvendigvis alle genre, og at country og jazz må inkluderes hver eneste gang, men både hiphop, rap, disco, heavy, soul, bør kunne inkluderes. Spesielt hiphop er blant «vår tids» mest nyskapende musikk, og Kanye West og Timbaland har nok i dag en vesentlig viktigere posisjon enn det Whitesnake og Elvis noensinne har hatt for den litt yngre generasjonen. Hovedvekten i en musikkquiz som ikke dreier seg om klassisk musikk, forventes nok å inkludere store porsjoner pop og rock. Så la den det, men krydre også med andre elementer, som overnevnte.

VARIASJON!
Også innenfor musikkquizens hovedelementer, pop og rock, går det fint an å variere mye. Hvis du som musikkelsker hører til den klassen som ikke synes det kan bli NOK rock, og som tror at bare du sørger for å inkludere flust av både hard rock, puddelrock, tungrock, heavy metal, satanrock, klassisk rock, rockabilly, punkrock, og ja, vanlig ROCK så må jeg nesten advare deg med at du kan ha et problem, i forhold til den delen av publikum som synes at pop er topp også. Du kan til og med ha et ganske stort problem, denne delen av publikumet liker sannsynligvis ikke quizen din noe særlig. Og som musikkquizmaster bør du ha et overordnet mål om at nettopp mange skal like den. Deltagerne er der for å underholdes, ikke for å kjedes i senk av en bedrevitende musikkfreak som mener det kun finnes én god musikksmak: egen.

Hva står «Pop» for?
Det heter ikke POP uten grunn. Og en musikkquiz bør, om ikke akkurat 100%, så i alle fall i stor grad dreie seg om hits, eller sanger som mange kan ha hørt. I så måte er det kanskje skuffende å få høre det, men en rekke av tidligere nevnte rockegenre har ofte et noe mer begrenset utvalg av slike. Det betyr faktisk, og er så enkelt, som at man bør velge færre «gruppeavhengige» låter i quizen sin. Det vil si sanger som aldri har ligget på noen hitlister, men som sikkert er innenfor kanon til rockemenigheten i form av at de er band-karakteristiske og konsertfavoritter.

Det er ikke nødvendigvis det samme som hits. Deep Purple har hatt to – 2 – singler som nådde topp 10 på amerikanske hitlistene, gjennom hele karrieren, begge på en finfin fjerdeplass. De fortjener likevel å inkluderes i musikkquizer, det er et kanonisk band vi snakker om. Men de skal kanskje ikke være med HVER gang man lager musikkquizen sin. Det samme gjelder gruppene rett under Deep Purple i heavyrock-legendeverdenen. Ta gjerne med noen av dem, men ikke prøv å inkludere alle i en og samme quiz.

Jeg overdriver så klart denne problematikken litt, men det er ikke uten grunn at det tas opp heller. Husk at det er en GRUNN til at hitsingler blir kalt, vel, HITS, og at låt nummer fire på Black Rainbow Purple Sabbaths tredje album ikke blir det. Dessuten: power ballads er ikke nødvendigvis heller POP.

Hits! No hits!
For all del, det mangler ikke på forglemmelige nummer 1 hits på en hvilken som helst vestlig topp 10 liste. Hvor mange kan ramse opp alle singlene til Mariah Carey og Celine Dion? Det er masse man helt fint kan styre unna. Men også her er det ting man kan gjøre for å bli mer spennende og variert.

Hvis du som musikkquizmaster vaker rundt de 40 aldersmessig, så ikke bare spill 80-talls hits. Da kan man sikkert fint legge til at er du rundt 10 år yngre, så ikke bare spill 90-talls hits. Variasjon går ikke bare på genre, og man må forsøke å bryte litt ut av sin egen sfære, ikke bare finne låter som var hits da man selv fikk sin musikksmak formet.

Jeg har kanskje et meget godt tips i så måte. Jeg vil gå så langt som å si at du ikke kan trå mye feil ved å følge det. Vel, det er ikke så mye et «tips» som informasjon, og her er det: Det HAR blitt laget ny musikk siste fem år. Og den går det an å spørre om! Og det bør man gjøre. Mye av den har også allerede rukket å feste seg i hjernebarken til et stor andel musikkelskere, den er på vei inn i en felles musikkhukommelse. Og som nevnt, det kalles ikke hits uten grunn, og den grunnen er at de er POPULÆRE. Noen av dem ubegripelig så, men ikke desto mindre. Og det at noe er populært er ikke alltid et fy-ord, og spesielt ikke for deg som vordende musikkquizmaster burde det være det. Tvert i mot.

Aktualitetsdelen av jobben er heller ikke automatisk gjort ved å inkludere én låt av Rihanna og én av Lady Gaga. Det finnes også ny musikk der ute som er mer utfordrende enn disse to som kan få plass. Man kan for eksempel forsøke å finne låter som spilles mye på radio, noe som gjør låta mer gjenkjennelig, uten at artisten eller gruppa nødvendigvis er planker. NRK P3 legger ut spillelister hver uke, og de har også de arkiverte offentliggjorte. Andre radiokanaler har kanskje det samme. Ligger en låt på både amerikanske, engelske og norske hitlister, så er det antagelig et trygt valg, og i alle fall enkelt å forsvare.

Annen nyere musikk
Det finnes også mye ny musikk som ikke finner veien til hitlistene så lett. Grupper som har stor fanbase, uten å spy ut mange hits. Slikt kan man også fint inkludere, men det kan være vanskeligere å finne, spesielt hvis du musikksmaklig befinner deg på 70-tallet et sted mellom Dio og Santana, eller synes at Sie Gubba er noe av det friskeste og mest nyskapende de siste årene.

For all del, vi som tilbrakte timer med å granske tekster, riff og vokalbruken i the Smiths, Belle and Sebastian og the Pixies er antagelig heller ikke de best egnede til å navigere i ny-musikkverdenen. Men har man ikke kunnskapen, bør man gjøre en innsats, i alle fall om man ønsker å nå flere enn de likesinnede musikkmessig. Og det er et must, jeg kan ikke få uttrykt dette sterkt nok. Så lese seg opp, musikkblader på nett, Wikipedia, og gjerne kombinert med Spotify. Der kan man søke opp artister, og samtidig få forslag til «related» artists, altså lignende ting, som man kan sjekke ut på Wikipedia om har noe fanbase å snakke om. Lengden og antall språk artikkelen er på er ofte en indikator på slikt.

I disse tider kan man få en hel del tips om hva som kan egne seg som materiale til musikkspørsmål, ved å skjele også til film og tv. Store filmer, såkalte kassasuksesser, har gjerne soundtracks med hotte up-and-coming artister, eller tidløse klassikere. David Letterman har i et par-tre tiår nå gitt potensielt sterke nyankommere sjansen (Maria Mena mulig unntatt), og listingen til showet går an å finne på nett.

Og ikke minst, de siste to års VIRKELIGE cover-hit maskin: tv-showet Glee er toneangivende i sitt utvalg. Og de spiller ikke bare inn på nytt de største hit-låtene. Gamle Journey-sanger blir som nye! Uansett hva du personlig måtte mene om showet (antagelig har du en mening selv uten å ha sett det), er det ingen som helst tvil om at det de har gjort for å fronte populær musikk går utenpå det aller, aller meste. Kast fordommene over bord, og sjekk ut soundtrack-lista deres, den er etter hvert ganske lang blitt.

Det samme gjelder kommersielle musikkdataspill som Rock Band og Guitar Hero. Også deres soundtrack-listinger er å finne på Wikipedia, og her vil man finne mye som ikke har vært topp 10 hits, men som på annet vis har nådd «kanon», og er en del av den felles musikkhukommelsen.

Spill lenge nok
En musikkquiz kan som en vanlig allmennquiz vare omkring halvannen til to timer. Bruk da mesteparten av tilgjengelig tid til å spille musikken, ikke egne røykepauser eller babling mellom låtene. Ett minutt er ofte passe for hver låt, men formatet kan i blant bestemme tidsbruken. I lengre musikkquizer har man gjerne flere enn to omganger og noen av disse er spesialiserte, og da er det kanskje behov for mindre lyttetid. Uansett, den siste låta i en «vanlig» musikkquiz kan gjerne spilles helt ut. Da skal deltagerne uansett få litt tid til å gå gjennom alle svarene sine, så la like gjerne sangen spilles ferdig, og be om bytte ikke lenge etter at den er ferdig.

Et kostnadsspørsmål?
Det kan fort bli dyrt å konstruere en musikkquiz som ikke helt og fullt er basert på egen musikksamling. En enkelt låt koster 8 kroner på iTunes, så 40 låter resulterer jo da i en ekstrautgift på over 300 kroner. Men det finnes lovlige veier rundt dette, som bør vurderes hvis man har ønske om å holde mer enn én musikkquiz de neste par årene.

Man kan for eksempel utvide egen samling med hitssamlinger, og type Now That’s What I Call Music får man ofte til en billig penge på brukthandler. Det er kanskje plater man på død og liv ikke vil at noen skal legge merke til i CD-hylla, sirlig striglet gjennom tiår, både alfabetisk og etter genre. Men det er jo ikke for å pryde leiligheten din at du trenger disse, de inneholder faktisk en god del saker som er brukbare, år etter år.

Et enda bedre tips er å bli betalende Spotify-abonnent. Da har man muligheten til å konstruere offline spillelister, som kan lagres på en bærbar enhet, som iPhone, iPad (muligens), iPod eller Android-telefon, som da kan plugges rett inn i stedets musikkanlegg. Eller til og med fra en liten bærbar pc.

Det er da ESSENSIELT å teste at man faktisk har klart å lage en slik offline liste, og at den virker, FØR man skal holde quizen. Og det betyr da ikke en time før, men dager før, slik at man kan rette opp feilen hvis den oppstår. Til man er helt trygg på at dette fungerer, kan det være lurt å ha med seg en backup-quiz på cd.

Den optimale musikkquiz
Så hva består en optimal musikkquiz i? Det finnes det ikke noe fasitsvar på selvsagt, men det går an å lage en slags mal som kan ha som rettesnor, uten at den trenger være bindende i ett og alt. Jeg vil si at hovedkjernen i en musikkquiz skal bestå av hits, gjenkjennelige låter som et flertall kan ha hørt, uten at det nødvendigvis er så enkelt at det blir pausefyll. Det er ikke noe særlig poeng i å spille «Beat it», «Thriller» eller «Billie Jean». Det vil si, man kan det, for eksempel hvis det er noe annet enn bare en straight spill-ett-minutt-av-hver-av-40-låter quiz, som har mer avanserte del-elementer. 5 karaokelåter hvem har originalen, eller 5 introer på noen få sekunder hver, og så videre. Slike quizer krever kanskje mer enn 2×20 spørsmål, og noen musikkquizmastere i Oslo har derfor 4-5 omganger, med hver sine temaer.

Så en slik mal for ulike genre og segmenter kan være:

 

  • 50-60% eller mer av hits, spredt kronologisk.
  • 20-40% annen musikk, også spredt kronologisk. Det vil i praksis si rock men også annen musikk som ikke nødvendigvis er gitarbasert, men som ikke er hit machines heller.
  • 10-20% smalere ting

Sammensetningen vil også være publikumsavhengig. Har man deltagere som er tilnærmet spesialister og går på musikkquiz hver eneste uke, kan man sikkert med fordel søke å variere så mye som mulig. Er derimot publikummet bestående av «vanlige» allmennquizere som synes det er moro med noe annet en gang i blant, så er det nok tryggest å la hit-andelen stige en del.

Ta gjerne til slutt en grov-opptelling, mot genre, tiår og også rock kontra pop. Se til at en genre ikke er for dominerende, og vær spesielt var på de litt smalere genrene. Jeg hører til dem som synes at ett heavy rock-spørsmål er mer enn nok, kanskje til og med litt i overkant. Andre vil synes at 5 slike er i snaueste laget, og hva har nå alle disse POP-spørsmålene i rockequizen å gjøre? 5 Red Hot Chili Peppers-låter må da være nok til popfolket!

– Men slik kan man ikke tenke hvis man skal lage en musikkquiz for alle. Det er ikke lov. Bli heller hjemme og hør på nok en gitarsolo, hvis det er det om å gjøre.

Det er så klart mange måter å lage en musikkquiz på, og man kan selvsagt lage dem med en helt annen sammensetning enn skissert over. Det kan likevel være lurt å stille seg selv noen kontrollspørsmål underveis, og sjekke hele tiden at det er for deltagerne man lager quizen for – og ikke seg selv. For da kan man like gjerne bli hjemme og underholde seg selv?

vandahl
snart klar for å lage en ny musikkquiz!