EM 2012: Rapport fra innledende runde, landslag
Landslaget 2012 består av Thomas Kolåsæter, Lars Heggland, Ole Martin Halck, og undetegnede, Tore Dahl. Alle fire har landslagsopptredener fra før, men dette er første gang akkurat disse fire er på lag, men samtlige er meritterte med bronsemedaljer, og har vært svært nære ved nå EM-finale tidligere.
Men først litt bakgrunnshistorier: Det har tatt lang tid å skrive referatene denne gangen, så kan like godt bruke litt plass. Dette er faktisk mitt 9. EM, like mange opptredener som Ole Martin. Vi er de to eneste nordmenn som har deltatt i samtlige mesterskap, og vi er still going som landslagsmateriale, selv om det på ingen måte er opplagt at vi blir tatt ut neste gang. Med Thomas og Christian Flermoe på laget har vi tidligere også vunnet den såkalte Aspiration Cup, som vel i quiz-sammenheng kan sammenlignes med Europa League i fotball, det er der andrelagene får konkurrere, og konkurransen om å vinne den har bare blitt hardere. B-lagene til Belgia og England er ikke akkurat svake lag. Ikke C-lagene heller, for den saks skyld.
Årets EM bringer oss tilbake til landet der det startet: Belgia. Denne gangen i Brugge, en vakker by med et sentrum oppført på verdensarvlisten. Og i år har landslaget et klart mål: revansjere 5.plassen fra 2010. Den gangen feilet vi altså i kvaliken, slått av Wales og Finland i kampen om semifinaleplasser (England og Belgia er det som regel ingenting å gjøre med i kvaliker). Vi gjorde likevel en okei figur ved å slå Nederland i lagduell, men semifinaleplass er liksom målet i hvert EM. Når vi det, er alt annet en bonus.
Fredag ettermiddag braker det løs. Og det starter elendig. Ingen av oss vet hvem som er opphavet til uttrykket ‘éminence grise’ – den grå eminense, en geistlig person. Da svaret ble avslørt var vi like blanke, François LECLERC var en ukjent fyr. Det fortsatte bedre. Øya Zanzibar var enkelt nok. Undertegnede og Thomas husket firmaet NeXt til Steve Jobs. Men så, en tredimensjonal homogen figur hvor svaret var GÖMBÖC var nokså ukjent terreng, selv for matematikerne Heggland og Halck. Pulitzer pris-boka til Barbara Tuchman fra 1962 hadde undertegnede lest, men på norsk, og mente da at tittelen var August 1, 1914. Originaltittelen var Guns of August, så vi var lenge usikre på om vårt svar ville godkjennes. Det ble det, selv om den norske tittelen viste seg å være August, 1914. Derimot de to byene hvor Westfalerfreden ble inngått klarte vi ikke. Thomas/Ole Martin parerte fint Art Noveau-arkitekten Otto Wagner, og da La Roux ble spilt på spørsmål 12, hadde vi rasket sammen 7 eller 8 poeng. Det lot til å være en bra score, selv om England og Belgia allerede nå var i en klasse for seg.
2. omgang: Enola Gay og Roswell var grei skuring, men etter å ha sett alle episodene i tv-serien House var jeg ikke i stand til å huske PRINCETON-PLAINSBORO som teaching hospitalet hvor han jobbet. Ikke de andre heller dessverre. Det ble en tøff runde, og vi måtte ned på .. poeng.
3. omgang: Vi setter den indiske herskeren ASOKA og den spanske maleren SOROLLA, men arkipelaget LANGKAWI har ingen av oss hørt om.Ole Martin er nære ved å prikke Will Eisners A CONTRACT WITH GOD, men ordet kontrakt vil seg ikke helt. Vi deduserer oss til slutt frem til at det (selvsagt) er New Orleans som har minket med 30% i folketall de senere årene, men det tar litt tid, og her kunne vi ha bommet. Undertegnede har hørt om det italienske fascistiske ballspillet, det står i hjemmenotatene, men jeg er ikke i stand til å huske VOLATA nå. Ny tøff runde, men vi er fortsatt med i topp 4.
4.omgang: Vi setter stadig vekk noen vriene: LEGENDA AUREA. Malawi og Angostura, men komponisten Isaac ALBENIZ er heeeelt umulig.
5. omgang: her gjør vi en bommert. Vi går for MYST i stedet for RIVEN, enda alle alarmklokker sier at Myst kom før 1997. Hvorfor trår vi feil her? Mye av skylda må være på grunn av det høye tempoet. 12 spørsmål på ca 8 minutter, mange av dem svært vanskelige, det er ikke god tid til lange resonnementer. Bibelfiguren som også har løpt 110 meter hekk på under 13 sekunder er derimot grei skuring. Vi har (muligens) litt flaks og setter ANOLE på reptilspørsmålet. Den høyeste sanddynen i Europa PYLA er imidlertid helt, heeelt ukjent.
6. omgang: etter litt om og men bestemmer jeg meg for at Olaf STAPLEDON er korrekt svar på science fiction-spørsmålet. Heldigvis, for de andre ser på meg i den genren, så det er fint å kunne levere. Vi husker den ungarske svømmeren HAJOS fra OL i 1896, men har MYE trøbbel med tv-serien på spørsmål 6, en remake av den danske «Forbrydelsen». Det er flaut, for jeg har sett de 3-4 første episodene, men etter en del sparring, kommer Thomas og jeg frem til at the KILLING høres svært så bra ut. Derimot klarer vi ikke identifisere FRANCO (diktatoren ja) som landskapsmaler. akk, man har hørt om det fiktive TRIGAN-riket, en britisk tegneserie fra 1960-tallet, men er sjanseløs på navnet. Roberto BOLAÑO har vi derimot full styring på, alle fire. Maleren George STUBBS volder heller ingen problemer.
7. omgang: Nytt slitespørsmål, dokumentarfilmen til Dziga Vertov. Thomas har den nesten, men ikke helt, men etter mye tenking og drodling via lignende ord kommer han frem til at MOVIE er det som mangler i tittelen MAN WITH A MOVIE CAMERA, og først da kan jeg bekrefte at det ser korrekt ut! Vi har litt flaks når vi lander på DE GAULLE på dagens navn på plassen i Paris som før het Place de l’Étoile. Thomas prikker kattedyret MARGAY, og han tar også MANTEGNA og BELLINI, hvor vi måtte ha begge for poeng. Ole Martin er på pletten med BOSS HOGG fra the Dukes of Hazzard, men vi bommer på de kinesiske MOGAO-hulene.