EM 2011 – individuelt

Vi bringer i dag to referat fra den individuelle konkurransen. Først noen betraktninger av debutant Eskil Åsmul, dernest en mer tørr «bare results» reportasje fra den mangeårige EM-deltager Tore Dahl

Eskil Åsmul:

Jeg sitter i en søylehall i Brügge og har frivillig skoleprøve. Rundt meg har jeg de mest kunnskapsrike menneskene i Europa. Det er EM i Quiz.

Quiz er en stor sport, viser det seg. Hvor stor skjønte jeg ikke før jeg kom hit. Jeg driver med Scrabble, orientering og quiz. Som scrabblespiller ser jeg vel sånn passe gjennomsnitts ut, plassert på en vekt. For å være orienteringsløper er jeg et dissende lass av spekk, flesk og ister som man knapt skulle tro var istand til å stabbe seg gjennom skogen. Men så tar man altså dette matvraket og flytter det inn i det internasjonale quizmiljøet, og vips, han er mager igjen, faktisk litt skrantete.

Hvor tar de alt fra? Ja, det er en sport som utøves sittende, med lite fysisk bevegelse, men det kan man si om Scrabble også. Det som skiller quiz fra Scrabble, det som gjør at quizzerne veier mer, er ikke ruging av stol. Det er øl. Quizsportens kobling til alkohol er såpass tett at selv her under EM har vi bonger på bordene som kan fylles ut så vi får i oss de mengdene vi skal ha. Vi krysser av for ølmerke og ølmengde, så flytter vi fokus til neste spørsmål mens vi holder lappen i været. Bartenderen kommer og henter lappen stille. Når han returnerer med varene skal det betales i sjetonger, ikke noe roting med sedler og vekslepenger. Hele systemet er konstruert for å maksimere antall øl per forstyrrelse.

Og det kan høres useriøst ut, bare tenk om langrennsløperne, jeg mener, DER er Bjørgen over på vinen, hun hyler den rett ned på vei inn til skibytte, hun nøyde seg altså med tre øl i dag før hun oppgraderte, og hva tror du, Torgeir, det er rutinert er det ikke, men neiognei, nå kommer det en melding fra skogen, Nordthug har drukket klister og smurt med karsk, og der snubler Bjørgen ut på tredjerunden uten staver og med den ene skien festet bak frem.

Men kan man derfor avfeie quiz som seriøs sport? Neida, quizzerne er seriøse de. Mye av karrierene til disse menneskene har foregått i beruset tilstand. Hvis man har vært beruset vil man neste morgen iblant oppleve en viss diffushet når man forsøker å gjenkonstruere detaljene i det som skjedde kvelden før. Det vil være null respons fra harddisken når man forsøker å huske hvem man klinte med, hvem man klinte til, eller svaret på spørsmålet om Kevin Kline.

Forskning sier imidlertid at når man våkner etter en fuktig natt vil alt som skjedde være lagret i skallen, det er bare ikke aksesserbart i edru tilstand. Om man igjen lar seg beruse, derimot, vil minnene velte frem. Følgene av dette er at en seriøs quizzer i løpet av en quiz må svelge unna som en druknende, jobbe seg gjennom flest mulig gamle nivåer av beruselse, for å hente frem den tilhørende kunnskapen.

Når Dæhlie ble støttet sjanglende ut av arenaen etter femmila, ble han hyllet for sin innsatsvilje. Når en av de norske deltagerne under quiz-EM måtte støttes sjanglende ut av arenaen da den første dagens konkurranser var over, fortjener han samme respekt. Det er gutta sine det, gutta som går i kjelleren for fedrelandet.

Tore Dahl:

Klart for EM individuelt igjen! Resultater fra årets britiske mesterskap tyder på at fjorårets noe under pari prestasjon av Kevin Ashman skulle revansjeres i år. Kevin vant det nasjonale mesterskapet med ca 20 poeng,etter å ha blitt nummer 2 i fire år på rad! I fjorårets EM var han også nære ved å ikke nå finalebordet, klarte det likevel, men var klart bak Pat Gibbons, som hadde flest riktige svar, men ble nummer to på grunn av doble poeng i finalen, bak Olav Bjørtomt.

Hovedrunden besto som vanlig av 100 spørsmål, fordelt over 8 runder, pluss en finalerunde for de 10 beste. Hver runde består da av 12 spørsmål, bortsett fra den åttende som har 16. Dette er det vanlige systemet, som har vært hvert år siden starten. Eneste som har endret seg er finalebordet, som vi nordmenn introduserte da EM var på Mastemyr, og som IQA har valgt å beholde.

De første årene hadde vi også en eksentrisk stollek, hvor man flyttet opp og ned basert på score i enkeltrunden, i stedet for totalscore. På den måten kunne man havne på finalebord til slutt, og VINNE hele EM, med litt flaks underveis. Det skjedde ikke, men Christian Flermoe kom en gang nær blant oss norske, og kunne med maks flaks i sisterunden endt opp som Europamester et år, med 10-20 færre riktige svar enn de aller beste. Dette systemet er avskaffet nå, og alle satt pent og pyntelig på samme bord i samfulle 8 runder.

Selv satt jeg på bord med ingen ringere enn Ronny Swiggers, ranket nummer 1 blant belgierne, og som to ganger har blitt nummer 2 i VM. I tillegg hadde jeg selskap av Ove Pöder, en av de beste estlenderne gjennom flere år. Fjerdemann på mitt bord var årets vinner av den britiske tv-konkurransen MasterMind, Ian Bayley. Tøff bordkonkurranse altså. Rundene er korte, ca 8 minutter, og selv om det er få spørsmål kan man lett bli stresset og havne i tidsnød når man skal kryste frem selv opplagte svar fra hukommelsen. Det skjedde allerede i førsterunde, da jeg ikke maktet å få frem «serranoskinke» fra vokabularet, selv om jeg godt visste at det var det vi skulle frem til. Tosket «pata negra» ville ikke vike, og dermed ble det bom. Men ikke før på rundens siste spørsmål, så 11 av 12 var i grunnen en pangstart, likt med f.eks Kevin Ashman. Enda bedre gjorde Thomas Kolåsæter det, som nå alle quiz-interesserte i Norge vet hvem er, etter innsatsen på QuizDan etter hjemkomsten. Med 12 av 12 gikk han rett i ledelsen, som eneste med full pott! Toril Opsal startet også flott, med 11 riktige også hun, og det samme hadde også Dag Fjeldstad. Bra start for nordmennene!

Runde 2 ble tøffere, men undertegnede klarte likevel å skrape sammen 8 av 12, ved blant annet å vite hvilken drømmegrense i diskos Mac Wilkins brøt(70 meter), men snøring hadde man ikke på hvilket vaskepulver som var verdens første. Dette syntes derimot å være velkjent for de kontinentale quizzerne, virket det som. Sånn er det, enten kulturelle forskjeller, eller de har nytte av å nylig ha hatt det i en eller annen quiz. Kulturelle forskjeller er ofte påtagelige, spørsmål om vintersport tar ofte samtlige nordmenn, mens briter og belgiere har problemer med å dedusere hva f.eks en «Hoppuke» kan dreie seg om. De må da ha det i sprangridning også, og i høydesprang? Helt rimelig. Thomas fulgte opp sin gode førsterunde med 9 i andrerunden, og var med det beste norske med 21 poeng av 24, men var nå forbigått av tre briter, alle med 22 poeng: Ashman, Gibson og Jesse Honey. Dag Fjeldstad var heller ikke langt bak, og hadde heng med 20.

Tredjerunde, stadig mer vrient. Spørsmålet om den norske immigrantsønnen Robert Mitchum viste seg umulig, og når jeg presterte å skrive Salas i stedet for Lalas på den amerikanske skjeggete fotballspilleren var man inne i en litt dårlig trend. Men ikke like vrient for alle, Kevin Ashman klinker til med 12/12, og ledet klart på 34 nå. Thomas får en 7-er runde, men det er nok til å holde en delt sjetteplass med 28 totalt, delt med et kobbel på åtte andre spillere, deriblant Nico Pattyn og Tero Kalliolevo. Dag Fjeldstad holdt 14. plass, etter serien 11-9-7. Ole Martin Halck viste med serien 10-8-8 og 26 poeng fin jevnhet. Undertegnede måtte ned på 6 poeng, og falt med det til en 25. plass, men bare 1 bak bordkamerat Swiggers. Delt med meg på 25 poeng lå også Harald Aastorp, Ingrid Sande Larsen og Lars Heggland.

Fjerderunde, og Nico Pattyn viste styrke. Med en 11-runde er han oppe på 3.plass, 1 bak Jesse Honey, som igjen er fire bak Kevin. Etter en sterk 10-er runde er Dag Fjeldstad best av de norske, på 8.plass med 37 poeng, og ett foran fjorårets mester, Olav Bjørtomt. Nye 7 poeng på Thomas betød at han måtte ned til 18.plass på 35 poeng, likt med Holger Waldenberger og Jussi Suvanto. Undertegnede måtte ta sin andre 6’er runde på rad, og var nå sjette beste nordmann, likt med Lars Heggland på 31 poeng. Nok en serie av dårlige avgjørelser for min del, hvor man på grunn av at man ikke helt klarer å tolke spørsmålsformuleringen korrekt, stryker riktige svar som molasse og fløyte. Slikt er nokså irriterende, og der har briter en ikke ubetydelig fordel fremfor alle andre. Mens de kan sitte og svare på sitt eget språk, må vi andre oversette til dels temmelig vanskelige spørsmål mentalt, og så komme frem til et plausibelt svar. Når det på toppen er surret inn i et gåteteppe blir slikt ekstra vanskelig under tidspress. Det må nesten være slik, det er for mange land med til at man kan oversette alt sammen, men det forklarer nok noe av den angelsaksiske overlegenheten.

Runde 5: Undertegnede og Harald Aastorp gjør et par små byks på resultatlisten, med hver sin 11-runde! Med Kevin Ashman på 10 og andremann Jesse Honey på 8 lar slike tall seg høre. Thomas Kolåsæter er like bak på 10, men klart foran på resultatlista, og igjen beste nordmann på en 12.plass på 45 poeng, med Dag poenget bak. 42 poeng totalt for min del. Eneste bom i runden for mitt vedkommende var spørsmål om Smurfeline, i en formulering som var noe sær, men fullt mulig å ta. UGG boots, planking og steradianer var mye enklere. Status etter over halvveis: Kevin Ashman 54 poeng, hele 6 foran nummer to, Jesse Honey, delt med Nico. Overaskelsesmannen Igor Habal, Estland, fulgte så delt med Pat Gibson.

Runde 6: Ny 11-runde på Kevin, som matches av Jesse, og disse to er nå et stykke foran resten, etter at Nico måtte ned på 7. Det samme får Dag, som nå er beste nordmann på 14.plass (51 totalt), etter en katastrofal 4-poenger av Thomas, som nå er ett poeng bak undertegnede, på 21.plass! 50 poeng for min del totalt betyr at Harald Aastorp også blir passert, men han holder på sin side følge med Thomas. Undertegnedes 8-runde består i riktig avlevert Zollverein og et heldig gjett på at «Seuthopolis» måtte være et slags navn på en by i Ukraina. Derimot forkastet man hanen Galo de Barcelos fra å være portugisisk, på grunn av vrangforestillinger om «den galliske hane». Japansk hunderase var innenfor rekkevidde, men det berømte teppet tok sitt jerngrep og navnet kom derfor aldri på blokka. Et heldig kvalifisert gjett på at India hadde vunnet Davis cup ga imidlertid uttelling. Neste norske er Ole Martin, på 32.plass og Lars Heggland på 36, mens Ingrid var falt ned til 44.

Runde 7: Endelig et spørsmål om Peer Gynt! Men var neppe noen nøtt for ikke-norske heller, med svaret «In the hall of the Mountain King». Undertegnede kjente igjen søstrene Deschanel, og den russiske økonomen Kondratjev, som flere andre norske også gjorde. Derimot miniserien «Mildred Pierce», som undertegnede tidligere i år hadde utpekt som en kandidat til mesterskapet, var plutselig blåst fra hukommelsen! Det samme var supergruppa Them Crooked Vultures, som vi hadde hatt på landslagstrening bare uka før, og som man var irritert over at man ikke kom på den gang heller. Filmbrødrene Kaufman skal også normalt sitte, men ikke denne gangen. Men sånn er det. Den dagen man setter samtlige stangskudd inn i stedet for at noen går ut, så vil det antagelig vanke finalebord, og det gjelder flere av de norske quizzerne. Beste norske fortsatt Dag, på delt 14.plass med Tero, 60 poeng var to poeng foran Thomas på 58, som igjen gjorde en bra runde, og var nå tre foran mine 57. Harald fulgte så med 55, mens Ole Martin hadde 54 poeng.

Siste runde: Pat Gibson sikret seg et bra grunnlag til finalen, med 15 av 16, og best i 8.runde, to poeng foran overaskelsesmannen David Lea. Kevin på 11 poeng, mens Jesse og Igor scoret 12. Nico med 7 falt dermed ut av finalebordet, og havnet med det likt med Dag Fjeldstad, som etter 10 poeng i siste runde ble nummer 13 totalt, og beste nordmann, med 70 poeng. Delt med disse havnet også de to beste finnene Jussi og Tero, så godt selskap for Dag altså, som kun var 3 poeng unna finalebord, som da sto i 73 poeng. Undertegnedes scoret også 10 poeng, 67 totalt, og ble med det nest beste nordmann, på en delt 18.plass, sammen med Tom Trogh og Paul Steeples. Thomas fulgte så på 66 og delt 21. plass med Marnix Baes og Ian Bayley. Harald endte på delt 29. plass med 64 poeng, Ole Martin på 62 poeng fikk en 33.plass. Øvrige norske: Lars Heggland, 60 poeng/39.plass, Knut Heggland, Stig Sanner og debutant Eivind Moskvil, alle 58 poeng og delt 43.plass. Ingrid Sande Larsen, 57 poeng og delt 49.plass. Debutant Geir Kristiansen 56 poeng og 57.plass. Truls Flatberg og Øystein Aadnevik, 52 poeng og 80. plass. Marte Stang Midttun, 50 poeng og 92.plass. Toril Opsahl og Jon Strøm, 46 poeng og 110.plass. Debutant Jarle Kvåle, 44 poeng og 122.plass. Debutant Eskil Åsmul, 42 poeng og 131.plass. Mats Bergstrøm, 41/133. Lars Andre Gundersen, 39/139. Ivar Areklett, 34/160. Anlaug Frydenlund, 29/169.

Finale: Kevin Ashman var ustoppelig også i finalen, og var med 28 poeng best også der. Pat Gibson sikret seg sølv, mens Olav Bjørtomt må kunne sies å ha vært noe heldig, etter å for andre gang på rad ha havnet foran på resultatlista med totalt færre riktige svar enn mannen på plassen bak. For med 77 riktige svar manifesterte seg til 101 poeng, mens Jesse Honey måtte nøye seg med 100 poeng for 80 riktige svar. Dette var i alle fall ett poeng foran Ronny Swiggers, som med sine 73 riktige svar omsatte til hele 99 poeng, en svært god uttelling. Denne praksisen med doble poeng i finalen ble tatt i bruk for å lage mer spenning (det var normal poenggivning i EM i Norge), men kan altså gi slike litt rare utslag, med tanke på hva den korrekte svarprosenten faktisk er. Undertegnede hadde faktisk gått forbi David Lea, som ikke hadde helt hellet med seg i finalen, på tross av å være 9 riktige svar bak etter de første 100. Uansett var det ingen som helst tvil om at vinneren var av det aller verdigste slaget, og Kevin Ashman ville vunnet uansett hva slags poengssystem man hadde tatt i bruk. Fantastisk innsats av Kevin, som tok sin sjette individuelle EM-tittel.